31 dager India – del 3 Arambol

Arambol og Arambol beach

Arambol ligger et lite stykke nord for Mandrem i det som kalles for Nord-Goa. Goa er den minste av Indias stater med sine 3702 m2. Goa ble etablert som en delstat så sent som 1987. Det bor om lag 1,4 millioner her, men hvert år kommer det rundt 2 millioner turister fra inn- og utland. Hovedstaden Panjai ligger i nordre del. Goas historie er blant annet preget av at området har vært en av Portugal kolonier, og det i omtrent 450 år frem 1961 da India annekterte området. I Goa finnes det bl.a. Indias nest eldste kirke. I tillegg finnes en rekke templer, cave temples, plantasjer med mer. Med andre ord, det er mye man kan oppleve og se.
Jeg ble bare noen dager i Goa og hadde mest planer om å lande i «den indiske kulturen», venne kroppen til varmen og delta på yogaworkshop. Så sightseeingen ble begrenset til en liten løype mellom Mandrem og Arambol, og rundt Arambols strandlinje og hovedgaten… (must og back soon 😉 )

Mandrem beachMens Madrem er stedet du drar til om du vil nyte indisk mat i fred og ro, så drar du til Arambol om du vil ha liv og røre og er på utkikk etter en god fest. Fester, konserter, butikker, yogalærere og spisesteder kryr det av her. Her har det slått seg ned en alternativ kultur.
Fra Riverside i Mandrem brukte jeg 30 minutter til fots langs stranden til Arambol. En ganske behagelig tur siden jeg spaserte i vannkanten av det arabiske hav. Det var tidlig om morgenen, men det var flere som allerede hadde funnet veien til stranden. Når du går nordover så blir mer og mer livlig enn nærmere du kommer Arambol. Langs stranden blir det flere restauranter, solsenger og folk av alle slag. Her finner du en salig blanding av yogafolk, hippier, shamaner, healere, gateselgere, folk som vil spå deg eller selge sine produkter, eller tilbyr deg å stå på deres spikermatte…
IMG_20191220_205157_720I Arambol kan du feste på stranden eller andre steder til langt på natt. Og her finner du også «The love tempel» og «The laughing buddha» for å nevne noe. I gatene er det massevis av fargerike butikker deg du får kjøpt det meste du trenger. Alt fra gudefigurer, smykker, fargerike klær, tepper og mer langs den lille ene veien gjennom byen. Arambol er en slags endestasjon i nord.
Kommer du til Arambol med et ønske å være fysisk aktiv så kan du gjøre mye. Bade i havet, kitesurfe, yoga, Thai Chi m.m.

20191222_214239
Jeg hadde på forhånd fått kontakt med en tysk Iyengar yogalærer som holder til i Arambol om vinteren så det var avtalt at jeg kommer på helgeworkshop. Mens jeg var på flyet til Goa fikk jeg vite at det var satt opp restorative klasse torsdag ettermiddag, så jeg tok en drosje dit noen timer etter ankomst. Og hva er vel bedre enn å ha et sted å dra til når man er ny et sted og ikke kjenner noen?

 

31 dager India – del 2 Mandrem

Tags

, , , , , , ,

Mandrem og Riverside
Mandrem ligger i nordlige del av Goa. Det sies at navnet «mandrem» er avledet av det arabiske ordet «Mudras» (lærer).
Jeg våknet av varmen i rommet i 11-tiden. Da var jeg klar til en dusj og litt mat.
Første inntrykket av the beach hut ble egentlig ikke bedre i dagslys, men maurene hadde i verdt fall forsvunnet.
Beachhuts er nok for innbakte backbaggere som klarer å se fordi maur og andre kryp, kaldt vann i dusjen, do som lekker og tynne panelvegger som du hører naboen snorke gjennom.
Jeg ble en natt til og konkluderte med at jeg nok trenger en litt annen standard. Når rommet til og med viften ikke ble kjølt særlig ned så ble det summa samarium for mye. Men det er med slike opplevelser man lærer hvor grensen går. Så det gikk inn i kategoriene «Been there , done that, don’t need to try that again.» Erfaringer er gull verdt… Da er det også godt å ha et fleksible reisebudsjett så man kan legge penger på bordet og oppgradere seg til en bedre standard.
Beliggenheten rett ved stranden, i et rolig område syntes jeg var vakkert, restaurantmaten er god. For tien det bygges nye moderne småhus med et rom og bad i 2 etasjer på Riverside for tiden. De var midt i byggingen og det kan godt være at når de er ferdig så er det verdt å ta turen igjen.
Riverside ligger rett ved Mandrem beach ved inngangen til Mandrem Creek, en elv som er styrt av flo og fjære og løper parallelt til vannkanten. Du har stranden og elvemunningen rett foran restauranten som er bygget som trappeterrasse. Utsikten i seg selv er egnet til å gi deg ro i kropp og sinn. Du ser rett ned på og langs sandstrand, og det er gratis solsenger nedenfor restauranten.
Det ligger noen flere spisesteder langs same strand, og det er fint å spasere langs vannkanten. Du møter nok andre som er ute i same ærend, og strandselgere. Og gjett om du husker at du sier «i morgen».
Mandrem var en ren fiskelandsby før turistene kom, og du kan møte både båter og fiskere på stranden.
Jeg hadde på forhånd fått kontakt med en tysk Iyengar yogalærer som holder til i Arambol om vinteren, så det var avtalt at jeg kommer på helgeworkshop. Også en av fordelene når man hører litt til en liten «yogatribe». Mens jeg var på flyet til Goa fikk jeg vite at det var satt opp restorative klasse torsdag ettermiddag, så jeg tok en drosje dit noen timer etter ankomst. Men det er en annen del av fortellingen.

31 dager India – en reiseskildring i flere deler – del 1

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg er på tur i India i 31 dager. Alene på tur i et land som kan være krevende å reise i, men jeg har ikke angret et sekund på at jeg bestemte meg for denne turen. Jeg har fått kommentarer og spørsmål som “Alene? Tørr du det?” og “Du er tøff.” Ja, jeg tørr og jeg føler meg ikke tøff. Men jeg vet hva jeg gjør, og jeg planlegger. Alltid. Uansett om jeg reiser i Norge, Europa eller nå i India. Det handler om å kjenne seg selv og ta valg man selv er komfortable med.
Turen har vært planlagt lenge. Helt siden India-turen i 2016 hadde jeg lyst å dra tilbake til India, reise flere steder og ser mer. Så siden da har jeg spart penger til turen. At det ble 2019-2020 bestemte jeg meg for julen 2018. Jeg pleier stort sett være syk i julen, i hvert fall de sener årene. Så da jeg lå ut syk i julen 2018 så bestemte jeg meg for at neste jul, da er jeg i India. Og slik ble det.

Siden min siste korte tur med en yogaretreat har jeg lest om destinasjoner, sjekket gruppeturer, snakket med folk som har vært mye i India, og folk som i perioder av året bor i India. Jeg tok til meg deres tips og opplevelser. Så jada. Dette var planlagt lenge. Og jeg kjenner meg ganske godt. Jeg vet rimelig godt hvor mye jeg orker å dra på sightseeing, og hvor tett program kroppen min tåler. Turer der det byttes bosted hver dag er ikke noe for meg. Jeg trenger ti til å lande, å se, oppleve og oppdage. Og siden jeg synes det er tøft nok med 31-bussen i rushtiden var det helt klart for meg at å ta lokale busser og nattbusser alene ikke er helt det jeg kan tenke meg.

Det å være yogalærer med kontakt til et yogainstitutt er også greit i blant. Jeg spurte rett og slett om de kunne anbefale en lokal reisearrangør som er tilgjengelig i julen. Det kunne de. Når kontakten var etablert så ble det en del e-post kontakt med en del venting og avklaringer underveis. Planen min var å reise til Goa et par dager for å lande, bade, delta på yogatimer. Turen skulle så gå videre til innlandet i Karnataka til en del historiske tempelanlegg som står på Unesco sin verdensarvliste. Deretter skulle turen gå til Kerala og Kochi, husbåttur i Backwaters og så sørover til Ayurveda resorten jeg hadde vært på før.

Den indiske reisearrangøren organiserte det og kom med tips og innspill. Jeg tok selv kontakt med den Ayurvediske klinikken jeg gjerne ville få behandling på i løpet av våren for å høre om behandlingsmuligheter, lengde av behandlingen og mer. Oppholdet der og flybillettene bestilte jeg gjennom Jade travels som også ordner med Nordiska Yogainstituttets yogaretreat til Isola di Cocco siden jeg veldig ønsket å få med meg en av retreatene med Josephine Selander som skapte virya yogaen i sin tid.
Men etter all planlegging av både steder, reiserute og transport, ordne med visum m.m. kommer jo dagen der det skal pakkes til turen.

Jeg har en uvane å pakke altfor mye, og det gjorde jeg denne gangen også. Muligens… Det kommer jeg nok til å finne ut av. Når man aldri før har vært i India i fire uker og reist rundt der er det jo heller ikke så lett å vite hva man trenger av klær, når man får vasket hvor o.l. Reiser man på den tiden i Sør-India som jeg trenger man i hvert fall ikke varme klær siden det her ligger rundt 30 varmegrader stort sett. Skal man nordover er det litt annerledes. Der er det kaldere.
Jeg er litt sånn at jeg gjerne vil ha minst tre sett med klær, og undertøy for litt flere dager enn det. That’s me.

Jeg kjenner folk som klarer seg fint med mindre, sju kg håndbagasje til to måneders tur… No names mentioned… Fortsatt imponert over pakkelisten med tre t-shirter og tre underbukser litt sånn en på, en til vask og en i reserve… Det er ikke meg. Jeg hadde litt mer enn det, sånn ca. ganger tre mer beregnet på at jeg både skulle ha med treningstøy til yogaoppholdene, strandkjole, bikini og slikt. Alt det der gikk helt fint inn i 65l ryggsekken, men jeg glemte å beregne plass til joggeskoene, fleece-jakka og ola-buksen som jeg hadde på meg på turen. Jeg fikk plass, men det gjorde at sekken som jeg tenkte å bære på togtur ble tyngre. Og så er det jo litt sånn at, reiser du alene så må du har alt med selv. Er man flere så kan man fint lage avtale hvem som tar med en stor dusjsåpe og shampoo og hvem som har med tannkrem og solkrem, bare et tips.
Jeg er i tillegg litt sånn antibakk-menneske. Sannsynligvis en yrkesskade etter rundt 25 år i pedagogyrket. Og det anbefales definitivt og ha med både renseservietter, antibakkservietter og flytende antibakk. Lett å rense dosetter, hender og føle seg litt re-freshed underveis når det er varmt. Møtet med indiske toaletter kan være tøff på sightseeingssteder og restauranter. Da er det greit å ha noe å drepe bakterier med.
Så er det jo litt ting som er greit å vite. Som det de fleste steder så er det helt avhengig av hvor man dra og hvilken type overnattingssteder man bor på i forhold til hvor lett det er å få ta i enkle ting som shampoo, dusjsåpe og solkrem. Ønsker man flytende dusjsåpe så kan det være lurt å ha med om man reiser rundt. For oss damer: det gjelder også tamponger og bind.
Insektsspray anbefales selv om ikke alle mygg hold seg til dealen «jeg sprayer meg og du holder deg unna…» Så ha man jo kanskje litt forskjellige behov hva man ønsker å ha med.

Det finnes butikker i India, selvfølgelig. Jeg fikk fullt opp med solkrem, shampoo og dusjsåpe da jeg var innom Kochis største kjøpesenter Lulu mal. Fantastisk stor supermarkedet der du får det alt. I tillegg til underholdningsetasje og mange butikker fra både vestlige og indiske merker. Forskjellene er store i India…
Reiseapotek helt klart å anbefale å ha med imodium, melkesyrebakertier for reise, litt plaster. Og egne medisiner om man fast bruker noe. Snakk med din lege om vaksiner og individuelle behov.

Jeg reiste med Qatar Airlines via Doha og derifra videre til Dabolim Goa et par dager før jul. Å unngå de største utreisedagene er definitivt greit om man kan. Flyet gikk kl. 7.45 med boarding kl. 6.45. Jeg overnattet rett og slett på hotell ved flyplassen. Jeg er altfor mye B-menneske med kaffe og frokost behov for at jeg orker noe annet og kan være medmenneske i mange timer på fly.
Opp kl. 4.30, frokost kl. 5.00. utsjekk ca. 5.40 og på innsjekkingsskranken kl. 5.45. Jeg hadde sjekket inn på forhånd på internett. Det var to stykker foran meg i bagdrop og jeg var nummer en i køen. Litt deilig start. Vær obs på at du ikke kan bruke terminalene for innsjekk. Du må enten belager deg på å stå i kø (da kan det bli kort tid å være der to timer før om du ikke er komfortabel med å løpe til F-gatene) eller sjekke inn på forhånd. Køen ved vanlig innsjekk var rimelig lang.

Jeg hadde bestilt valuta i DNB for henting på Gardemoen. I følge DNB kan du ta med 25.000 indiske rupi inn og ut av India. Enkelte steder står det at du ikke kan ta med valuta inn. Da jeg kom til Goa sto det skilt om at du maks kan ta med 15.000 indiske rupi inn som turist. Jeg hadde ikke mer heller og ble heller ikke kontrollert, men det er definitivt greit å ikke bryte regler. På Gardemoen må du også gjennom passkontrollen. Med EU-pass gikk det fort gjennom selvbetjenningsskranken. Mange nettsteder opplyser om at det ikke er lov å ha med valuta inn, men det stemmer altså ikke.

20191218_115321

Flyruten til Doha

Qatar Airlines er ganske komfortable å reise med, for meg som har cøliaki er det deilig å vite at jeg får glutenfrie mat på turen som bestilles samtidig med billetten, og de ansatte har full kontroll på det. De spør deg med navn og gir det merket mat. Qatar Airlines er ganske vant med å legge til rette for sine reisendes matbehov, alt fra vegetar, kosha, glutenfri m.m. kan bestilles på forhånd. Det er definitivt verd å gjøre det om man trenger spesiell tilrettelegging.
Jeg pleier å sove mesteparten av flyturen når jeg må opp til sånne tider så jeg våknet av at frokosten ble servert og etter hvert en snacks. Våkentiden gikk med litt lesing, surfing og Messenger meldinger. Man kan få to timer WIFI gratis om du skal bruke Messenger eller tjenester som Whats app. Eller betale for en liten datapakke ut fra behov. Alternativt kan du velge mellom massevis av film på diverse språk og musikk om du trenger å få tiden til å gå.

Jeg hadde en del timer opphold på Doha og det er egentlig litt deilig etter en rundt sju timers flytur. Ved ankomst i Doha må du gjennom en ny sikkerhetskontroll av håndbagasjen når du har transfer. Når du så kommer inn transferhallen så finner du et godt utvalg med spisesteder, butikker og apotek. Her får du stor sett kjøpt det meste om du kommer på at du har glemt noe viktig, eller du kan kikke rundt og planlegge shopping på vei hjem til Norge. Jeg ruslet rundt for å få litt bevegelse og satt meg på en Caffé for å drikke kaffe og spise en liten fruktsalat. Etter hvert igjen en herre fra Bergen som var kommet med same fly og vi satt og pratet en stund, og svusj var det tid til boarding på fly til Goa. Ca. fire timer flytid. med Qautar Airline det også.

Vi landet i Goa i to-tiden lokal tid. Denne gangen hadde jeg e-visa og det går definitivt mye raskere enn papirvisum. Jeg brukte ca. 30 timer for å komme gjennom. De skanner både pass, sjekker visumsutskriften, tar bilder av deg og fingeravtrykk av alle fingre. Så får du stempel i passet. Visumet må du så vise igjen før du kan komme deg til bagasjen.
Og om du ikke har tatt med deg valuta så er det mulig å ta ut eller veksle valuta ved ankomst også.
Om du har mye bagasje og ønsker hjelp med det står det klar en rekke hjelpere som du betaler for å plukke bagasjen fra båndet og ta det ut til buss eller taxi for deg.
Jeg ble plukket opp av forhåndsbestilt drosjesjåfør. De står alltid rett utenfor utgangen fra terminalen. Du kommer nemlig ikke inn i avgangs- eller ankomsthallen med annet du har flybillett. Det kontrolleres av sikkerhetsvakter. Sjåføren tok baggen og losset vei gjennom alle de sjåførene som ønsker å kjøre turister dit de vil. Da må du forhandle om pris og betale kontant. Jeg synes det er greit å vite at noen venter på meg ved ankomst når jeg reiser alene. Jeg hadde fast sjåfør flere ganger i løpet av turen, noe som ga meg sikkerhet i mange situasjoner. De henter, kjører, venter på deg, ringer guider om du ønsker guide og den indiske reisekontakten min ringte til sjåførene snakket med dem og så med meg for å sjekke om alt var bra. Klart at det koster litt, men for meg var dette en fin og trygg måte å reise på.

Overgangen fra -4 grader og 25 pluss kan være stort. Jeg skiftet til sommerklær i Doha. Alltid greit å ha noe med deg i håndbagasjen, noe jeg lærte etter at kofferten min ble borte to ganger same høst på turer innen Europa. Det tok noen dager å få dem igjen og det er upraktisk når du er på helgetur. Så jeg tar ikke lenger sjansen på å måte ut og kjøpe alt første dag.

Turen til Mandrem tok en stund. Så hva snakker man med indisk drosjesjåfør for å ikke bare taus kollapse i baksettet på vei til Nord-Goa? Juletradisjoner. Goa var portugisisk koloni, og det bor mange katolikker her så det er definitivt noe du kan spørre om når du ser at sjåføren har kors henge ned fra bakspeilet. Og så lærer du jo litt av å spørre lokale folk. Han fortalte meg om at 24. så går de til Christ mess om natten, og så går noen hjem og andre går ut og fester. Så blir det til at man møtes, spiser mat sammen. Barna får litt gaver. Julemat kan være retter med svinekjøtt eller kylling. Og jada, man pynter med juletrær av plast.
Så da var jo kontakten etablert. Da vi kom forbi en stor byggeplass så ble anledning å prate mer og lære om indisk trafikk. Det bygges en stor bro i nordre Goa for tiden for å avhjelpe trafikken. En mindre er allerede ferdig, ellers kan man bruke flere timer på dagtid for same tur, stå bum stille. Så inderne ser frem til at det blir motorvei med flere spor selv om det tar noen år til. Fremskritt, modernisering, bedre forhold.

Vi kom frem i Mandrem til Riverside hotell i morgentimene. Drosjesjåføren prøvde å ringe hotellfolka som ikke svarte. Han unnskyldte seg for at de nok sov og ringte til sin søster som å vekket gutten som kom for å bære baggen og åpne døren til the beachhut. Så tydeligvis, uten egentlig forstå hvordan den gjengen egentlig henger sammen så er det nok noen tråder fra drosjeeieren til hotellet.
Jeg var trøtt og gikk rett il seng.

IMG_20191219_143504_747

Utsikt fra Riverside mot havet og elvemyndigen.

 

Sinte, hvite middelaldrende menn.

SVEN HENRIKSEN

Kvinner har opp igjennom historien blitt synlige ved at menn har definert dem.

De har vært sine menns eiendom, grensene for kvinners handlingsrom er blitt satt av menn, av menn, av menn. Man har latt seg snøre inn i trange korsett, blitt nektet stemmerett, egen inntekt, fratatt retten til å bestemme over egen kropp, blitt bedt om å trippe rundt som kaniner med ører på hodet og dusk på stjerten, jeg kunne holde på i evigheter.

Allerede på 1700-tallet begynte det å buldre da de kvinnelige overklasse-salonger tok tak og begynte å snakke om at kvinner også var tenkende vesener og ikke bare pynt på sine menns jakkeslag for å ta oppmerksomheten vekk fra alt disse mennene ikke var. Ibsen lot sin Nora forlate mann og barn, og Strindberg mumlet om frihet mellom to elskende. Og så begynte man etterhvert å si: Bak enhver suksessfull mann står en sterk kvinne…

View original post 437 more words

Election in Germany – bitter aftertaste

Tags

, , , , , , , , , , ,

Yesterday…. Sunday 24th 2017…. Germany’s population voted for a new government.
82,8 Million people are living in Germany. 61,5 Million were allowed to vote. Around 75 % used their right to vote for a new government.
I’ve been living in Norway since 1994 and this year was the last time I could vote for a new government. When Germany votes for a new government in 4 years from now I’ll lived to long abroad. I won’t be allowed to vote anymore. So of course I voted for “the last time”. I thought with all the things happening in Germany, Europe and the rest of the world it was kind of even more important to use my right to vote.
Nationalism, populism, racism, war, terrorism, etc. How could I not use one of my possibilities to race my voice?
There are still countries where people can’t vote free. There are still countries where woman are not allowed to vote.
In Germany woman got the right to vote on January, 19th 1919. That’s less than 100 years ago…
So why are I’m writing about the German election this year? Because the result upsets me. It makes me sad, angry, scared. I have to admit I cried last night when the results slowly ticked in.
Why?
Because of one number…

5 877 094 is the number. That’s the number of voters who voted for AfD (Alternative for Germany) in the German election…
Please chew a bit on this number before I explain….  5.877.094
That’s more people than the population of the German capital Berlin (3.515.473). That’s almost as many as there are living in Bagdad, Iraq (5.672.513) and a little bit less than in Rio de Janeiro, Brazil (6.023.742). These numbers are from 2014, but were one of the better lists I found… It’s just to have something to compare the number with.

For me living in Norway this number compared means:
The number of inhabitants in (whole) Norway as of January, 1st 2017 was 5.258.317.
In the parliamentary elections earlier this month there were 3.756.300 voters throughout Norway. Think about it …. Chew a bit on these numbers…
5.877.094 more than all of Norway’s population.
There are quite a few more people than were voting at their last election ….

There are a total of 5.877.094 people in Germany who voted for a party in the government elections where key people say that they:
a) Will hunt for government regardless of who the government becomes.
b) who will take back the people and the country (Germany for Germans)
c) will close the external borders and defend them with weapons against refugees: men, women and children
d) want to pursue a policy as different as possible as today’s democracy
e) Muslims and other non-Christians do not belong in Germany
f) that the German military did an excellent job during World War I and World War II and that this should be honored
g) will abolish Germany in its current form
h) Changes do not occur through speech, but iron and blood
i) Democracy means that there is one Nation ruling, not several
j) The term Nazi should be a positive expression again
k) People with different cultural backgrounds are liked as soccer players but not welcome as neighbours
l) believes that Breivik (Norwegian terrorist) became a mass murderer of pure despair over culture-induced
m) that the family consists of man, woman and child and that gender differences should not be thematized through gender ideology
n) counteract the reduction of the original population
o) Children of immigrants can not ever become German citizens due to ancestry principles
p) Europe must consist only of souvenir states (abolish the EU)
q) that when you do not have financial resources, unemployed people have to get the opportunity to sell their organs to earn money
r) German leadership culture instead of a multicultural society based on values ​​from Christianity and antiquity.
(….)
Do I need to continue or understand why I’m “little” more than “somewhat worried” about this party having entered the government? This is not a small storm in a water bottle that is soon over ….
The rise of nationalist societies is high in Europe, including the Nordic region.
There are processes that are similar to processes in the 1930s.
This party has received 94 (!!!) seats in House of Representatives. For comparison, the environmental party has 67 seats…. The SPD now out of government cooperation has 153 … Not so very much more than AfD …
That Nazi are NOT an option the world has seen before …

So maybe you now realize that I’m walking around and am sorry, frustrated, scared …
And I thank all those people who went out on the streets in Germany to demonstrate against AfD ❤ ❤ ❤  Watch here! (German language)

 

 

Sources:
http://www.zeit.de/gesellschaft/zeitgeschehen/2017-01/einwohnerzahl-steigt-deutschland-statistisches-bundesamt-rekord-einwanderung
https://www.bundeswahlleiter.de/info/presse/mitteilungen/bundestagswahl-2017/01_17_wahlberechtigte.html
http://immobilien.trust-wi.de/2014/07/die-308-grossten-stadte-der-welt-2014-teil-1/
http://www.focus.de/politik/deutschland/schiessbefehl-und-rassenlehre-in-ihren-eigenen-worten-so-gefaehrlich-ist-die-afd-wirklich_id_5254340.html

https://www.afd.de/

 

Oslo Open 23. april 2017

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Langer & Sæther deltar på Olso Open 2017

Åpne atelierer og utstilling I Dælenengata 4, 23. april 2017

Oslo, søndag,  23. april 2017:  Oslo Open arrangeres på østsiden av byen. Jeg deltar også i år sammen med Merete Sæther på Oslo Open og inviterer til åpne atelierer og utstilling i kunstnerfløyen i Dælenenggata 4 fra kl. 12.00 til kl. 18.00.

Oslo Open er Norges største kunstfestival og gir publikum mulighet til å se kunst i kunstnerens atelier. Under arrangementet åpner 350-400 av Oslos kunstnere dørene for publikum. Det er duket for en intensiv helg full av unike kunstopplevelser og mulighet for å delta på arrangementer som Åpne Atelierer, Barnas Oslo Open (BOO!) Guidede Turer samt en rekke utstillinger arrangert av og med byens kunstnere.
Oslo Open har årlig rundt 9000 besøkende, er åpent for alle og har gratis inngang.

Både Merete og jeg har deltatt på Oslo Open før. I år deltar vi for siste gang fra våre atelierer i kunstnerfløyen. Atelierene skal bli kontorer og som for mange av Oslo kunstnere betyr det at vi må finne seg nye virkesteder.
Årets Oslo Open blir derfor både en mulighet å vise frem kunsten vi har skapt gjennom flere år i kunstnerfløyen, og avskjedsmarkering fra de gamle atelierene.

Fra utstillingen i Köln 2016

Fra utstillingen i Köln 2016

Jeg jobber med jobber for tiden med to prosjekter:
Tegneprosjeket “After work there is reality” er tegninger som viser scenebilder fra danse- og teaterforestillinger og stilleben.
Det andre prosjektet er mixed media malerier med motiver fra tribal-dans.
Jeg stiller ut fotoprosjekter fra de siste årene i fellesgangen som fotografier fra Kerala, India.

Bildet til venstre ble tatt i forbindelse med KalkKunst i Köln 2016 der “Künstler ohne Grenzen” stilte ut i Integrationshaus.

 

 

Merete Sæther jobber for tiden med to uttrykk.
Den ene serien er bilder som viser hvordan aldringsprosessen kan fremskyndes på stål plater. Og hvordan en helt ny fargerik og røff verden kan dukke opp når rust møter maling.
Den andre serien er mer i startfasen og består av flere elementer fra tekstil-, plast- og maleverden som settes sammen til mixed media uttrykk.

I fellesarealene blir det utstilling med fotografi, tegninger, malerier med forskjellige medier, mens det i atelierene vises arbeidsteknikker og works in progress.

Det blir tegnebord for små gjester og lett servering.

Exhibition with “Künstler ohne Grenzen” in Cologne 

Tags

, , , , , , ,

​In September KalkKunst will be arranged , and “Künstler ohne Grenzen” is part of the event for the second time. 

My contribution will be 6 photos from Kerala, India.

To read more follow the link.

Künstler ohne Grenzen