Tags

, , , , , , ,

Hvordan ser 17.mai ut gjennom øynene til en utlending? Spør du meg er det skremmende.
Noen av mine nærmeste venner er nordmenn, og jeg vet at 17.mai betyr veldig mye for dere. Så jeg beklager, jeg forstår at dette kan fremstå som litt uforskammet, men ikke gi meg et flagg. For da kommer jeg til å si på mitt britiske vis “Jeg beklager, jeg ønsker ikke å fornærme deg…” og gi deg flagget tilbake.
Ben Mcpherson – Aftenposten

I går feiret jeg Norges Nasjonaldag i liten stil. I dag tidlig fant jeg denne tankevekkende artiklen i Aftenposten. Som førstegenerasjons innvandrer til Norge kjenner jeg meg godt igjen i en del av det som Ben Mcpherson skriver om. Jeg har hatt og har delvis fortsatt en del av de same tankene, selv om jeg har bodd i Norge i snart 19 år, og dermed nesten like lenge som i mitt opprinnelige hjemland, Tyskland.
Jeg er på mange måter ikke 100 % hjemme i Norge, og jeg er definitivt ikke lenger hjemme i Tyskland.
Kulturforskjeller i det store og i det små er tilstede selv om vi alle er europeere. Hver gang jeg møter noen andre innvanderere så kommer vi fort opp i diskusjoner rundt kulturforskjellene vi opplever i hverdagen. Det pleier å være ganske interessant, men vanskelig å gjengi her og nå.
Norges nasjonaldag er en av dagene der flere av innvandrerne jeg kjenner og jeg virkelig får kjent på det å ikke være oppvokst med tradisjonene og “rutinene” som våre norske venner har. Det er mye som ikke ligger i ryggmargen – som å stå i ferdig påkledd i en skolegård kl. 8.00 og se på flaggheisingen og høre på dagens første tale. I år hørte jeg den i hvert fall gjennom det åpne baderomsvinduet. Det har definitivt fordelen å bo vis-a-vis en barneskole…
Jeg har kommet meg forbi det å bli kaldtsvett når jeg ser voksne og barn vifte med flagget på 17. mai. Og jeg har for lenge siden vennet meg til bursdagsflaggingen. Men det tok tid. Meget lang tid. Å gjøre det same i Tyskland hadde vært helt utenkelig. Jeg har faktisk gått i fakkeltog mot de grupperingene i Tyskland som fant på å vifte meg det tyske flagget i gatene. Det var den gangen grupper som gjerne hadde sett at Tsykland hadde vunnet andre verdenskrig. Det er for mange av dem fremdeles….
Jeg anbefaler å lese Ben Mcphersons artikkel her.  Den kan nok provosere enkelte, men jeg ser heller på den som tankevekkende og en oppfordring til å reflektere. 🙂

 

Advertisements